Sivilingeniøren som foretrekker farten i nedoverbakkene

Atle Gundersen er en av de to sivilingeniørene i trioen som har tilhold i Arkitektbuas avdeling på Elverum. Han er eldstemann i gjengen, og var den siste årgangen som gikk på NTH i Trondheim, før NTNU ble en realitet på 1990-tallet.

– Men jeg hadde et liv før Trondheim også da. Blant annet jobbet jeg et halvt års tid på anlegg etterfulgt av halvannet år i Forsvaret. Byggebransjen passet meg nok bedre så jeg begynte på ingeniørhøyskolen på Gjøvik. Så bråsluttet jappetida. Da dro jeg, i likhet med mange andre i bransjen, over til Sverige, og bodde og jobbet i Stockholm et par års tid, før jeg startet studiene i Trondheim.

Etter endt utdanning flyttet jeg til Bærum, og jobbet fem år i Oslo for et rådgivende ingeniørfirma.

– Hvordan ser en helt alminnelig arbeidsdag ut for deg?

– Den starter sånn i sju- åttetida, og det første jeg gjør er å måke unna e-poster. Vi har ofte en ganske tight timeplan, med deadliner på å levere ting, og det er gjerne travelt. Hvis det står ti mann på en byggeplass som venter fordi de ikke vet hva de skal gjøre, kan du ikke akkurat legge beina på pulten. Dagen går fort, og det er spesielt travelt når vi har flere prosjekter gående parallelt. Dagsagendaen er ikke hogd i stein, og det hender vi må ta kvelds-stunt der vi sitter litt utover. Og ferien tar vi i byggefriperioden som egentlig følger høytider som jul og påske, og om sommeren i perioden mellom uke 27 og 30.

Atle beskriver seg selv som en ganske allsidig type, som er god på å finne løsninger.

– Jeg er nok litt utålmodig, og det blir verre jo eldre du blir, jeg tror jeg har en form for «senior ADHD». Men jeg er effektiv, og ganske god på multitasking, det kommer godt med i denne jobben, da det er mange ting du skal sortere og håndtere samtidig. I utgangspunktet er jeg en introvert fyr men etter hvert skreller du av deg den hatten, jeg er mye ute på møter med kunder og entreprenører. Men hvis vi har prosjektert riktig slipper jeg å dra ut på byggeplassen og slukke branner, og det er absolutt å foretrekke avrunder Atle, med en liten latter.